Hvorfor Body Battery™-verdiene dine synker når du blir syk
Du har sikkert hørt at Garmin-klokker noen ganger kan forutsi når du er i ferd med å bli syk. Men stemmer det egentlig? Kan aktivitetsklokken din faktisk vise når du er på vei til å bli syk, eller tolker vi teknologientusiaster tallene litt for mye?
Det viktigste å huske på er at Garmin-klokker ikke er godkjent som medisinsk utstyr og ikke er ment for å stille diagnoser eller behandle sykdommer. Har du spørsmål eller bekymringer om helsen din, bør du alltid kontakte helsepersonell for profesjonell veiledning.
Kroppen din har et visst energilager hver dag – til trening, jobb eller matlaging. Tenk på det som et oppladbart batteri som er unikt for deg. All slags stress, enten fysisk eller mentalt, tapper batteriet. Restitusjon, som søvn, fyller på energien igjen.
Figur 1. Body Battery™-nivå 63 og energiforandring siste 4 timer.
Garmin Body Battery™ bruker Firstbeat-analyse for å måle stress og restitusjon og vise hvordan ditt personlige energibatteri har det. Hvordan fungerer det egentlig i praksis? Kroppens komplekse nervesystem har et eget område som kalles det autonome nervesystemet (ANS). ANS, som navnet tilsier, styrer visse kroppsfunksjoner helt automatisk, som fordøyelse, hjertefrekvens og normal pust.1
Det er i ANS både stress og restitusjon reguleres, via to delsystemer: det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet står for kroppens instinktive “kjemp eller flykt”-respons ved stress, altså når kroppen forbereder seg på å handle. Det parasympatiske nervesystemet, derimot, styrer kroppens “hvile og fordøy”-funksjoner.1
Hva hjertet ditt kan fortelle deg
Hjertet ditt styres av det autonome nervesystemet, som regulerer både hjertefrekvens og pulsvariasjon (HRV). HRV er variasjonen i tidsintervallene mellom hjerteslagene. Siden disse variasjonene måles i millisekunder, legger vi vanligvis ikke merke til endringer i HRV på samme måte som vi gjør med pulsen (slag per minutt).
Det betyr at ved å analysere hvordan hjertet slår, kan man se skifter mellom kroppens “kjemp eller flykt”-modus og “hvile og fordøy”-tilstand. Når du er stresset, øker hjertefrekvensen mens HRV synker. Det er ofte lettere å legge merke til når pulsen går opp, men det er faktisk HRV som avslører mest om hvordan du har det akkurat nå.
Stress, på samme måte som fysisk aktivitet, øker hjertefrekvensen og senker HRV. Når du derimot slapper av og hviler, synker pulsen og HRV stiger. Du kan tenke på det som at hjertet ditt er en veltrimmet motor som bare drar på så mye som nødvendig – og som raskt kan endre turtall fra ett øyeblikk til et annet.
Hvis HRV er lav, tyder det på stress, og da tar det sympatiske nervesystemet over kontrollen. Høy HRV er et tegn på restitusjon, og da er det det parasympatiske nervesystemet som styrer.2 Husk også at hvis HRV plutselig blir uvanlig høy, for eksempel ved overtrening, kan det være et tegn på at kroppen har vanskeligheter med å restituere seg og opprettholde balansen.
Når kroppen er i balanse, viser Body Battery™ vanligvis et tydelig mønster av oppladning og tapping. Hvis du derimot bruker opp energien raskere i løpet av dagen, eller har problemer med å restituere deg om natten, kan det være et tegn på at noe ikke er som det skal – for eksempel at du er i ferd med å bli syk.
Figur 2: Body Battery™ har vanskeligheter med å lade opp over tid
Hva skjer når du blir syk?
Når du blir syk, starter kroppen en immunrespons som i stor grad styres av hormoner. Disse hormonene gjør blant annet at kroppen begynner å produsere flere hvite blodceller og aktiverer den sympatiske delen av nervesystemet. Derfor øker pulsen, du kan begynne å svette, og kroppen reagerer på ulike måter for å bekjempe sykdommen. Da opplever kroppen stress, og det sympatiske nervesystemet tar over. HRV synker som regel gradvis, men ved mer alvorlig sykdom kan endringen komme raskere og bli tydeligere.3
I begynnelsen kan det være vanskelig å vite om en lav Body Battery™-verdi skyldes at du er i ferd med å bli syk, eller om det er en annen årsak. Hvis du samtidig får litt hodepine, vondt i halsen eller nyser mer enn vanlig, kan det være et tegn på at du er på vei til å bli syk. Du kan også merke at pulsen og treningsbelastningen er høyere enn normalt under treningsøktene dine hvis en infeksjon er på gang.
Husk at feber er en stor belastning for kroppen. Hvis kroppstemperaturen stiger med én grad, kan pulsen øke med over sju slag per minutt. Kroppslige ubalanser, som diabetes eller problemer med skjoldbruskkjertelen, kan også føre til høyere stressnivåer. Dette ser du ofte igjen i stressdiagrammene dine1, og det gir lavere verdier på Body Battery™.
Å holde seg frisk
Kroppens stressrespons gjør oss klare for utfordringer. Den gir deg ekstra energi og hjelper deg å fokusere. Trening, der både muskler og hjerte får jobbe, gjør deg også sterkere og bedre forberedt på neste utfordring.
Å møte utfordringer hjelper oss å tilpasse oss og bli sterkere. Stress er bare skadelig hvis det blir for langvarig eller for intenst.5 Hvis du stresser for mye over tid, blir det vanskeligere for kroppen å hente seg inn igjen, og immunforsvaret blir svakere.6
Et sunt kosthold, god søvn, pauser i løpet av dagen og sosialt samvær – sammen med et balansert treningsprogram – er grunnlaget for god helse. Med Body Battery™ kan du lettere lytte til kroppen din og ta smarte valg for å ha det bra og holde deg sterk.
Fagekspert: Johanna Toivonen, fysiolog hos Firstbeat Technologies; M.Sc. i biomekanikk og fysiologi (Jyväskylä universitet).
1 B. Derrickson, Human Physiology, Hoboken, NJ: John Wiley & Sons, Inc., 2017.
2 Firstbeat Technologies, Oy, “Stress and Recovery Analysis Method Based on 24-hour Heart Rate Variability,” White Paper, Jyväskylä, Finland, 2014.
3 L. Borovikova, S. Ivanova, M. Zhang m.fl., “Vagus nerve stimulation attenuates the systemic inflammatory response to endotoxin,” Nature, vol. 405, s. 458–462, 2000.
4 J. Karjalainen och M. Viitasalo, “Fever and Cardiac Rhythm,” JAMA Internal Medicine, vol. 146, nr. 6, s. 1169-1171, 1986.
5 M. Agnese, “The effects of chronic stress on health: new insights into the molecular mechanisms of brain–body communication,” Future Science OA, vol. 1, nr. 3, 2015.
6 J. Morey, I. A. Boggero, A. B. Scott och S. Segerstrom, “Current Directions in Stress and Human Immune Function,” Curr Opin Psychol, nr. 5, s. 13-17, 2015.
