16-åring koordinerte redningsaksjon

En skjebnesvanger dag får Bonnie Larson en telefon fra Garmin Response℠ om at mannen hennes har skadet seg i et fall, og at hennes 16 år gamle sønn sendte en SOS-melding på inReach®-satellittkommunikasjonsenheten deres¹. Hun deler med Garmin hva som skjedde den dagen.

Mannen min, Eric, og sønnen vår, Henry, backpacket i Wind River Range i Wyoming, USA. Planen var å klatre Gannett Peak fra Glacier Trail på østsiden av fjellkjeden, en rundtur på ca. 80 km.

Den første natten tilbrakte de ved Star Lake – etter en tur på 18 km – og den neste dagen gikk de ytterligere 20 km til enden av Glacier Trail. På dag 3, som var en mandag, forlot de campen og la i vei mot toppen.

De gikk fra campen kl. 6 og nådde toppen kl. 10:30. De var der i omtrent en halvtime før de begynte å gå ned igjen. Eric hadde advart Henry om at nedstigningen var den farligste delen av klatringen, og de snakket om sikkerhetsrutinene.

Eric ledet an og hadde nettopp forsert cruxet – den vanskeligste biten – men snøen hadde endret seg siden klatreturen oppover på morgenen, og den var blitt veldig bløt. Han husker ikke om det var stegjernene eller isøksen som mistet grepet, men plutselig sklir han nedover fjellsiden og prøver å få isøksen til å stoppe fallet.

Henry var like over ham, fremdeles på cruxet, og så at Eric skled 6 meter før han falt 3 meter ned i en bergschrund – en bresprekk som dannes når breisen beveger seg og løsner fra den vanlige ismassen. Eric landet på ryggen og ble slått bevisstløs, gled videre og falt ytterligere 9 meter ned i bresprekken.

Henry måtte holde hodet kaldt mens han klatret nedover og jobbet seg mot stedet der Erik hadde falt ned i bresprekken. Da han kom dit, tittet han ned, men kunne ikke se Eric. Han tok av seg ryggsekken og klatret over kanten, og begynte å rope på faren sin om og om igjen.

Eric våknet liggende på ryggen og kunne høre Henry rope på ham. Han hadde på seg en stor tursekk som inneholdt ekstra forsyninger og klær, med gåstaver festet på utsiden. Eric mener at oppakningen sannsynligvis dempet fallet, og at stavene ga ekstra støtte og stivhet, noe som sørget for at han ikke ble mer alvorlig skadet.

Han gikk øyeblikkelig inn i pappamodus og ropte tilbake: «Det går bra!» Han så seg rundt, så sollyset og begynte å jobbe med å komme seg ut. Det var isbroer som blokkerte veien, som han måtte slå i stykker for å kunne klatre opp. Han husker ikke så mye mer fra dette.

Da Eric klarte å komme seg opp, ble Henry bekymret fordi faren hans ikke kunne huske hvorfor de var der, og han var ikke sikker på hvor de var hen. Eric hadde også sterke ryggsmerter og pusteproblemer. Han fortalte Henry hvordan han skulle aktivere SOS-funksjonen på inReach-satellittkommunikasjonsenhet.

De visste at de ikke kunne bli reddet fra sin nåværende posisjon på grunn av det bratte lendet, så de beveget seg nedover breen. Henry hjalp faren med å gå, og han tok seg av inReach-kommunikasjonen med Garmin Response℠ og redningsgruppen.

Det første helikopteret ankom rundt kl. 13, men kunne ikke lande på grunn av terrenget. Lederen for redningsgruppen ringte meg og fortalte at de ikke kunne hente dem ennå. De måtte sende et annet helikopter med heiskapasitet.

Eric så et flatt område rett nedenfor fjellryggen der han trodde det ville være lettere for helikopteret å lande og hente dem. Mens de flyttet på seg, brukte Henry inReach til å oppdatere alle om Erics status. Han fortalte oss blant annet at Eric hadde brukket noen ben.

Redningsgruppen sendte et mindre helikopter for å speide etter dem og vurdere situasjonen, men det var vanskelig for helikopterteamet å se dem. Henry dro ut den oransje dunjakken sin og tok den på, mens han viftet med et blankt nødteppe. De ble oppdaget på fjellryggen, og et annet helikopter med heis ble sendt for å hente dem.

Det begynte å bli sent på dette tidspunktet, og Eric var bekymret for at de ikke ville bli reddet den dagen. Han vurderte om det var mulig å bygge en bivuakk der de befant seg nå. Eller om de eventuelt skulle forsøke å klatre ned til basecampen, som var 3 km unna.

Eric trodde ikke det var mulig å komme seg til basecamp. Det var et stor område med grov ur mellom dem og campen som ville være umulig for ham å forsere i hans tilstand. Først halvannen time senere kom neste helikopter og slapp av to redningsarbeidere, fordi helikopteret fortsatt ikke kunne lande.

Etter en medisinsk vurdering ble det besluttet å benytte underhengende redning for å få dem ned fra fjellet. Først ble Eric og en redningsmann fløyet ned til et ventende redningshelikopter. Helikopteret kom tilbake for å hente Henry og fløy ham til en annen redningsarbeider, som kjørte ham for å møte en venn av oss som skulle hente ham.

Jeg møtte Eric på traumesenteret kl. 20:30, og Henry var hjemme ved midnatt. Eric ble skrevet ut dagen etter med to brukne ribben og tre brukne ryggvirvler. Han ventes å komme seg helt etter skadene.

I ettertid ser vi at det er noen ting som var viktige årsaker til at det gikk så bra som det gjorde:

Viktigst av alt var inReach-enheten – uten den kunne situasjonen ha endt mye verre, siden jeg ikke ventet dem hjem før torsdag kveld eller fredag morgen. Henry ville ha måttet forlate Eric og gå minst 16 km til camp på egen hånd, og håpe på at det ville være noen der som kunne hjelpe ham. Hvis ikke måtte han ha gått 37 km tilbake til bilen ved turens startpunkt.

Jeg tror også det er verdt å nevne at Eric er sjef for beredskapsavdelingen i brannvesenet, så jeg klarte å komme i direkte kontakt med lederen for redningsaksjonen. Men da personen som er ledet redningsmannskapet, ringte meg med en oppdatering, fikk jeg umiddelbart nøyaktig samme informasjon fra min kontaktperson hos Garmin Response. Eric hadde til og med lagt til visebrannsjefen som sin andre nødkontakt da han opprettet inReach-kontoen sin, slik at de kunne opprette direkte kontakt med redningsmannskapet dersom Garmin Response var dårlige på å oppdatere oss (i tilfelle Eric noen gang trengte å aktivere SOS-funksjonen). Dette viste seg ikke å være nødvendig siden Garmin Response var gode på å oppdatere meg underveis. Når vi forteller andre om denne historien, og hvis de vurderer å skaffe seg inReach, deler jeg alltid dette med dem, fordi for meg var det svært viktig å bli kontinuerlig oppdatert – og med tre helikoptre og et fly som del av redningsaksjonen var det mye som skjedde. Nå forteller jeg alltid folk hvor fantastisk gode Garmin Response-teamet er når SOS-funksjonen faktisk aktiveres.

For det andre var de forberedt på en eventuell nødsituasjon. Eric sørget for at Henry visste hvordan han skulle betjene inReach-enheten, og sørget for at de hadde ekstra klær i sekkene sine i tilfelle de skulle komme ut for dårlig vær og bli nødt til å tilbringe natten ute.

Til slutt er vi utrolig takknemlige for de fantastiske, frivillige redningsarbeiderne, og de som jobber i luftambulansen. De er virkelig ekte helter. Jeg har ikke ord for hvor takknemlige vi er.

Sønnen min var bare 16 år da det skjedde. Takk for at dere reddet dem.

¹ Et aktivt satellittabonnement kreves. Bruk av satellittkommunikasjonsenheter kan være begrenset eller forbudt i enkelte jurisdiksjoner. Brukeren har selv ansvar for å kjenne til og følge all gjeldende lovgivning i jurisdiksjoner der enheten skal brukes.