Meir enn ein “dyr dings”

Ein fysisk nødknapp

Min Garmin inReach Mini 2 er ikkje noko luksus – den er skilnaden mellom å bli redda eller ikkje.

Beredskap i fjellet – inReach framfor mobilen

Når hausten set inn, merkar eg korleis fjellturane blir meir krevjande: raskt skiftande vær, glatte steinar, korte dagar og bitande kulde.
Av erfaring veit eg at i alvorlege situasjoner som bruddskader, hodeskader eller hjertestans då har eg ikkje tid til tekniske hindringar. Då tel kvart sekund. Og det eg treng då, er ein fysisk nødknapp på ein robust enhet som er festa lett tilgjengelig, som på sekkens skulderstropp.

Du forstår det ikkje før du ligg der sjølv

Når kroppen sviktar, tankane blir uklare, dagslyset forsvinn og temperaturen kryp ned mot frysepunktet. Det er då du verkeleg forstår verdien av ein enkel, robust og påliteleg livline.

Derfor har eg ikkje tillit til telefonen i fjellet

Telefonen er praktisk, men i ein kritisk situasjon sviktar den: personleg må eg finne brillene for å lese skjermen, har eg ramla i steinura er knust skjerm ofte eit resultat, FaceID fungerer dårleg med våt linse, touch-skjermen reagerer ikkje med forfrosne fingrar og batteriet blir tappa ufattelig raskt i kulda. Prøver eg å navigere med bare telefonen i villmarka, blir det som å følge chihuahuaspor i frognerparken – særdeles tilfeldig og lite nyttig når utfordringane melder seg.

Minst i størrelse – størst når det gjelder, inReach Mini 2

en knapp- uansett hvor du er

-ein fysisk nødknapp!